Etterlyst: Ansvarlighet for matindustrien - Velg grønt

/ Velg grønt

Innholdsmarkedsføring fra Kaiman

Å gjøre omfattende endringer i grunnleggende rammebetingelser for landbruket kan få store konsekvenser for matindustrien. Bedriftene i matindustrien er som all annen industri avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser for å kunne investere i langsiktige arbeidsplasser.

All norsk matindustri er avhengig av tilgang på råvarer fra landbruket. Et landbruk som produserer mindre råvare får direkte konsekvenser for bedriftenes evne til å investere langsiktig. For matindustrien er det helt sentralt at målsettingen om økt matproduksjon gjøres til virkelighet.

Slik kan vi investere i industriarbeidsplasser og produsere trygg og variert kvalitetsmat. Vi har høye ambisjoner for denne oppgaven, men trenger politikere som behandler arbeidsplassene med ansvarlighet.

Etterlyser visjoner

Norske bønder har over flere tiår vist en imponerende omstillingsevne og produktivitetsvekst. Produksjonsvolumet er opprettholdt til tross for en kraftig reduksjon i antall bønder, og det er investert betydelig i norske industriarbeidsplasser som gjør at vi har en moderne næringsmiddelindustri.

Dersom politikerne ønsker økt effektivitet er det stimulering til innvestering og innovasjon som trengs. Det trengs politikere som har som mål å gjøre norsk matproduksjon til en suksesshistorie. Politikere som satser på bonden som selvstendig næringsdrivende og som verdsetter og spiller på lag med bonden som en betydelig og langsiktig investor i norsk matindustri. Politikere som i likhet med forsvarssjefen ser at norsk matproduksjon er viktig for samfunnssikkerheten og beredskapsevnen i kriser. Politikere som ser at det dyrkbare arealet i landet vårt må anvendes målrettet og varsomt.

Framtidig suksess for matproduksjonen skapes ikke av politikere som kritiserer og fjerner det man av ideologiske grunner ikke liker. Suksess skapes av praktiske politikere som i likhet med bøndene bruker tilgjengelig kunnskap og utvikler nye metoder for å bli bedre.

Forutsigbarhet er nøkkelen til suksess

Nøkkelen til vekst i en sektor ligger i stabilitet. Stabile og veldefinerte rammebetingelser er viktig for å kunne tenke langsiktig og vurdere framtiden. Landbruksnæringen er den nest største industrinæringen på fastlands-Norge. Landbruket og matindustrien sysselsetter rundt 100 000 mennesker fordelt på gårder og næringsmiddelindustri. I det vi går mot stortingsvalget 2013 er det stor usikkerhet om hvordan næringens framtid ser ut og hva politikerne vil.

Matindustrien er avhengig av norske råvarer, og vissheten om at norske bønder vil forsyne dem med råvarer i framtiden. Forutsigbarhet er også avgjørende for investeringsbeslutninger i matindustrien. Svært ofte er det den samme bonden som avgjør investeringer i egen gårdsdrift som også fatter investeringsbeslutninger i matindustrien. Dette gjør bonden til en langsiktig og dedikert eier av norsk matindustri.

Bønder er langsiktige investorer

Mattryggheten i Norge er god fordi 40000 samvirkebønder over flere tiår har vist samfunnsansvar og prioritert trygg mat og friske dyr. Den norske maten er også velsmakene og variert fordi innovasjon og utvikling av spennende nye produkter muliggjøres når eierne er langsiktige. 

Målet for samvirket ikke er å maksimere kortsiktig profitt, men å skape verdier for bonden som eier og råvareprodusent. For å lykkes med dette er det avgjørende å innfri forbrukernes forventninger. Samvirkebonden er en eier som krever avkastning og gode råvarepriser, men samtidig vektlegger markedet, forbrukerens interesser og de lange linjene som er avgjørende i all biologisk produksjon.

For å holde tritt med befolkningsøkningen må norske bønder og matindustrien øke dagens produksjon med omtrent 1 % årlig. Det er bred politisk enighet om at norsk matproduksjon skal økes, og at selvforsyningsgraden skal opprettholdes på dagens nivå. Når ambisjonene skal omsettes til praksis skorter det dessverre på ambisjonene.

Nølende og passive politikere

De politiske partiene har ulik oppfatning av norsk landbruk og hva slags mat som skal møte norske forbrukere i butikkhyllene. Dessverre har for mange politikere en nølende og passiv tilnærming til norsk matproduksjon. Hva menes med en ansvarlig omstilling? Hvorfor skal vi bekymres oss over andre industrilands eksportinteresser? Er det noen som virkelig tror at norske industriarbeidsplasser i matindustrien kan basere seg på importerte landbruksprodukter? Norske politikere reiser i disse dager land og strand rundt. De møter et landskap som skiller seg vesentlig fra Skåne, Danmark eller Midtvesten i USA. Vår matproduksjon trenger rammebetingelser tilpasset de forutsetningene vi har. Norge må produsere egen mat på den jorda vi har. Men det er ingen ting i veien for at vi kan ha høye ambisjoner for denne oppgaven.

Landets nest største industrigren på fastlandet forventer og fortjener forutsigbare rammebetingelser. Og politikere som vil være med på å skape framtidig suksess.