Vil styrke Norges bioøkonomi - Velg grønt

/ Velg grønt

Innholdsmarkedsføring fra Kaiman

Prosjektleder for Arena Heidner Karianne Eide Longva

Prosjektleder for Arena Heidner Karianne Eide Longva

Såkalt blågrønn bioteknologi er i økende grad viktig for at vi skal få sunn og trygg mat på bordet. Men Karianne Eide Longva tror bioteknologi også kan bli essensielt for å utvikle en bærekraftig bioøkonomi.


– Det er mye snakk om at man må finne alternative økonomier når oljen tar slutt. Her kan bioteknologi bidra, ettersom vi utvikler løsninger som drar nytte av ressursene vi allerede har på en bærekraftig måte, sier Longva.

– I Arena Heidner forsker blant annet Graminor på hvilke plantesorter som kreves når klimaet i Norge eventuelt endres og når nye sykdommer tar over. I klyngen har vi også Høgskolen i Hedmark og bedrifter, som gjennom kunnskap og teknologi forbedrer fruktbarheten hos husdyr, sier hun.

Blant landets første klynger

Hamar er i verdensklasse på utvikling av avlsteknologi for kostnadseffektiv og sunn produksjon av husdyr, oppdrettsfisk og planter. At det var nettopp i Hedmark at en av landets første Arena-klynger ble til, er derfor ikke så rart.

– BIOINN la grunnlaget for et produktivt samarbeid mellom bioteknologibedriftene i Hedmark, og det som i dag er Arena Heidner. I løpet av klyngens tre år som arenaprosjekt fikk BIOINN på plass mye viktig infrastruktur, både fysisk, organisatorisk og sosialt, sier Longva.

I etterkant fortsatte mange av klyngens aktører å samarbeide og levere resultater. Samarbeidet ble utvidet og inkluderer stadig flere aktører – både nyoppstartede og eksisterende selskaper begynte å bidra.

Fremhever «Innlandets skjulte perle»

Styreleder i Arena Heidner og administrerende direktør i Graminor, Idun Christie, mener klyngen er med på å synliggjøre bedriftene som hun beskriver som «Innlandets skjulte perle».

– Heidner er med på å vise frem Graminor og de andre medlemmene i klyngen både nasjonalt og internasjonalt. Man kan jobbe med mye spennende, men om ingen vet om deg har andre liten glede av arbeidet ditt, forklarer Christie.

Graminor er for tiden med i et stort internasjonalt prosjekt der de samarbeider om å DNA-sekvensere hvetegenomet. Her har de også samarbeidet med Høgskolen i Hedmark og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) samt en rekke internasjonale aktører.

– På mange måter har dette prosjektet vært en trigger og en startplattform for oss når det gjelder utvikling av nye bioteknologiske metoder, sier hun.

Jobber internasjonalt

Flere av medlemmene i klyngen jobber internasjonalt innen salg og forskning. Blant annet jobber Geno og Norsvin innen produksjon av genetikk for storfe og svin.

– De har kunder over hele verden. I Norge har man avlet på fruktbarhet og helse i mange år, og norsk genetikk er dermed høyt etterspurt i mange land, forklarer Longva.

– Vi er også veldig stolte over Cryogenetics som har startet med nedfrysing av fiskemelke, og som nå har datterselskap i Chile og Canada. Metoden ble skapt etter et forskningssamarbeid, sier prosjektlederen.